Sosialdemokrati

Sosialdemokrati er betegnelse på moderate og reformorienterte former for sosialisme. Det var blant annet Karl Marx sin filosofi som var grunnleggende for at sosialdemokratiet ble mer og mer ansett som en fruktbar politisk retning.

Sosialdemokrati

Sosialdemokrati er betegnelse på moderate og reformorienterte former for sosialisme

Ideologien som kjennetegner sosialdemokratiet, vokste fram rundt 1840-50-årene. Det var blant annet Karl Marx sin filosofi som var grunnleggende for at sosialdemokratiet ble mer og mer ansett som en fruktbar politisk retning. I ”det kommunistiske manifest” fra 1848 kritiserte Karl Marx og Friedrich Engels blant andre den franske politikeren Louis Blanc for å være villig til å gå inn i forhandlinger med borgerlige politikere og myndigheter om ulike politiske reformer.

Utviklingen av sosialdemokratiets tenkemåter

I årene etter ble sosialdemokratiske tenkemåter videreutviklet av blant andre den tyske teoretikeren og politikeren Eduard Bernstein. Så rundt det forrige århundreskiftet, og i likhet med den tyske filosofen Ferdinand Lassalle, brøt sosialdemokratiet med den klassiske marxismen og gikk inn for stadig nye reformer av det økonomiske og politiske systemet.

Til å begynne med og fram til 1920 årene var det vanlig at de reformorienterte og revolusjonære, organiserte seg i parti og fagforeninger, men den politiske retningen hadde ikke en klart fastlagt betydning. I stedet ble ord som sosialdemokrati, sosialisme og kommunisme brukt om hverandre, som synonymer.

Etter at lederne for oktoberrevolusjonen i Russland begynte å omtale seg som kommunister fikk sosialdemokrati et mer avgrenset og fastlagt innhold. De sosialister som ønsket å videreføre et demokratisk styresett, og som uttrykte skepsis til revolusjonære omveltninger, ble av kommunistene omtalt som sosialdemokrater og definert som en av kommunistenes ideologiske fiender. Dette var en begrepsbruk som sosialdemokratene tok til seg og gjorde til sin egen, slik at «kommunisme» og «sosialdemokrati» utviklet seg til å bli gjensidig utelukkende kategorier.

Den sosialdemokratiske ideologien blir betraktet som en videreføring av den Marxs` lære. Sosialdemokrater omtales derfor av marxister og kommunister som revisjonister.

Sosialdemokratiet i dag

Sosialdemokrati er i dag en ideologi som legger mest vekt på individuell frihet og anser en relativt høy grad av politisk styring med markedsøkonomien som nødvendig for å bygge ut den enkeltes frihet. Med dette utgangspunktet, samt rettferdig fordeling av en slik frihet, går sosialdemokrater derfor inn for at staten skal jevne ut sosiale og økonomiske forskjeller gjennom sosialdemokratisk politikk. Sosialdemokrati sammenlignes ofte med innføring av blandingsøkonomi, blant annet med styrkingen av borgernes goder, som igjen er det vi kjenner som en velferdsstat i den vestlige verden.

Spesielt i de skandinaviske land har denne formen for blandingsøkonomi vist seg som et fungerende system, der fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og staten går inn i forhandlinger med hverandre om lønnsforhandlinger og øvrige vilkår for arbeidstakere. 

I Norge er det Arbeiderpartiet som regnes som det sosialdemokratiske partiet. Sett utenfra regnes ofte land i Skandinavia for å fremme en sosialdemokratisk samfunnsmodell, deriblant Norge.

Lære mer om politikk?