Nasjonalisme

Nasjonalisme er både en følelse av tilhørighet og en politisk ideologi. Uttrykket nasjon var i utgangspunktet knyttet til grupper med felles opprinnelse og fødested. Begrepet nasjon kommer da også fra latin, natio, som betyr fødsel.

Nasjonalisme

Uttrykket nasjon var i utgangspunktet knyttet til grupper med felles opprinnelse og fødested. Begrepet nasjon kommer da også fra latin, natio, som betyr fødsel. Senere er nasjon betegnelse på en stat som omfatter en gruppe med felles sosial og kulturell identitet. Nasjonalisme er både en følelse av tilhørighet og en politisk ideologi. 

I dag tar de fleste nasjonalisme som en naturlig sak, og glemmer at den er et relativt nytt fenomen i menneskenes historie. Før nasjonalstaten oppsto var det tilhørigheten til familien, klanen, stammen eller byen som dominerte.

Nasjonalismens fremvekst

Når nordmenn føler tilhørighet til landet sitt og anser seg som en del av et nasjonalt fellesskap, er det til en viss grad et produkt av at mange historiske aktører har tatt grep for å fremme denne tilhørigheten, for eksempel gjennom bruk av nasjonale symboler og ritualer og ved å bygge felles nasjonale institusjoner. En politisk nasjonalistisk bevegelse bygger på og utnytter en slik nasjonal tilhørighet. 

Som politisk ideologi vokste etter hvert nasjonalismen i Europa seg større på 1800-tallet, spesielt etter den franske revolusjonen. Inntil denne perioden hadde de fleste stater vært organisert som monarkier, og monarken la under seg de områder og folkeslag han eller hun ønsket eller klarte å beseire. Fremveksten av nasjonalismen kan derfor også sees som et opprør mot konger og keiseres ensrettede makt.

Ideologien la vekt på alle land skulle være nasjonale stater. De grupper som reiste nasjonalistiske krav, var som oftest ikke brede folkebevegelser, men heller elitistiske grupperinger med høy utdanning eller sosial status, som så en fremtid for seg selv i en ny stat bygd på nasjonen.

Nasjonalismen utover 1900-tallet

Etter hvert utover 1900-tallet ble nasjonalstaten i mange land den dominerende politiske ideologiske overbevisningen. I noen tilfeller ble demokratiet endret til en mer nasjonalistisk retning, som man så eksempler på utover århundret.

Nasjonalismen har vist seg både å være ekstrem, slik som i tilfeller som Tyskland før og under andre verdenskrig, og delvis moderat, slik som i enkelte land i dag. Det er mer saks-betonte motstand som innvandringsspørsmål og høyreekstremisme som utspiller seg i dag.

Nasjonalismen spilte en stor rolle i Norges tilfelle. Landet hadde frigjort seg fra dansk makt, men ble underlagt Sverige isteden, i en skjevstilt union. Gjennom vektlegging av sosial og kulturell identitet vokste det fram en kraftig nasjonalisme som førte til at nordmenn krevde sin nasjonale uavhengighet fra den påtvungne unionen.

Lære mer om politikk?