Konservatisme

Konservatisme, betegner oftest en livsholdning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stiller seg avvisende til endringer som kan true disse.

Konservatisme

Ordet konservatisme kommer fra latin conservare som betyr å bevare og er en samlebetegnelse for politiske og sosiale filosofier som ønsker å bevare gitte verdier og institusjoner i samfunnet, og som mener at endringer hvis de er nødvendig, skal skje gradvis. 

Konservatismen er en gammel idétradisjon, mens den moderne konservatismen gjerne regnes tilbake til motstanderne av den franske revolusjon.

Konservatisme og nedarvede verdier

Konservatisme, betegner oftest en livsholdning som vil bevare og bygge videre på nedarvede verdier, og stiller seg avvisende til endringer som kan true disse. Konservatismen bygger ikke på noe entydig mål på samme måte som sosialismen eller liberalismen, men har som fellestrekk avvisning av utopiske fremtidsvisjoner og raske endringer som revolusjoner. Dette gjør at det finnes en rekke retninger og tendenser innen konservatismen alt etter hva en legger mest vekt på. Man snakker for eksempel om nasjonalkonservatisme, kristenkonservatisme, kulturkonservatisme, verdikonservatisme, sosialkonservatisme og liberalkonservatisme. Overgangene mellom disse retningene kan være flytende, og begrepene kan ha ulik betydning ut fra tid og sted.

Konservatismen rommer imidlertid et felles syn på forholdet mellom menneske og samfunn. Noen ideer som er utbredte blant konservative, er naturrett, tradisjon, normer, personlig frihet, sosialt ansvar, liberalt demokrati, sosial orden, hierarki og eiendomsrett. Konservatismen er reformistisk i betydningen av at alle samfunn har behov for reformer, men siktemålet må være at de bevarer samfunnets verdigrunnlag, derav uttrykket «forandre for å bevare».

Konservatismen har sterk mistro til abstrakte politiske doktriner som påstås å være allmenngyldige. Siden ethvert samfunn har sin tradisjonsbestemte egenart, trenger ikke det som er riktig i ett samfunn nødvendigvis være rett i et annet.

Konservatismen trenger en sterk stat

Konservatismen ser på mennesket som et samfunnsvesen, skapt med anlegg for både godt og ondt. Isolert sett er mennesket svakt og fullt av feil, men ved å gå inn i fellesskapets retter og plikter utvikles det til en moralsk velgende person og ansvarlig samfunnsborger. I motsetning til liberalismen vil konservatismen derfor ha en sterk stat, men i motsetning til sosialismen vil konservatismen ha klare grenser for statens makt. I konservatismen mener en at staten ikke bør påta seg oppgaver som like godt eller bedre kan løses av private.

I betoningen av sosial trygghet som en offentlig hovedoppgave har konservatismen fellestrekk med sosialismen, mens i betoning av eiendomsrett og personlig initiativ er den mer beslektet med liberalismen. Konservatismen legger vekt på balanse mellom ytterligheter, og forkaster både kollektivisme og individualisme. I utenrikspolitikk er derfor konservatismen tilhenger av maktbalanse som en garanti mot voldelige konflikter mellom stater.

Konservatismen i Norge og beslektede land legger særlig vekt på personlig frihet, rettssikkerhet og stabilitet i samfunnet, i pakt med de kristne og nasjonale grunnverdier.

Lære mer om politikk?