Anarkisme

Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer.

Anarkisme

Anarkisme kommer av de greske ordene for «uten hersker». Anarkisme er en politisk filosofi som mener staten er uønsket, unødvendig eller skadelig, og som går inn for å fjerne, eller i stor grad minske, alle former for maktstrukturer. Av sine motstandere blir anarkister ofte beskylt for å være tilhenger av kaos, men en slik beskyldning er det neppe belegg for i den anarkistiske teorien. Hva det vil føre til i praksis over tid er vanskelig å si siden man har svært begrenset erfaring med anarkisme som politisk system. 

Anarkismen er en politisk teori som har for mål å bygge opp et samfunn med absolutt individuell frihet, men det samarbeid er vesentlig for at alle sammen skal være likeverdige. Anarkismen er i mot alle former for hierarkisk kontroll, det være seg kontroll fra statens eller en kapitalists side, da dette kan skade individet. Det man ønsker å oppnå er orden nedenfra og opp, ikke uorden påtvunget av autoritetene. 

Anarkismen har lange tradisjoner

Anarkisme har lange tradisjoner som faktisk går tilbake til de gamle grekere. Kristne mystikere overtok tankegods fra stoikerne og gnostikerne, men først med kapitalismens gjennombrudd på 1700 tallet ble anarkismen utformet som en systematisk politisk ideologi. 

Tidlig på 1800 tallet utformet Pierre Proudhon et anarkistisk program som fikk betydelig oppslutning blant håndverkere og arbeidere i Tyskland og Frankrike. Han har da også blitt kalt anarkismens far. 

I 1860-årene utformet den russiske revolusjonære Mikhail Bakunin en mer aggressiv variant av anarkismen. Han ytret behovet for å sprenge den herskende statsmakt gjennom stormende opprør. Både Proudhons og Bakunins lære ble skarpt kritisert av Karl Marx, fordi deres lære etter hans mening førte arbeiderne bort fra den organisatoriske og politiske kamp for å vinne makt i staten og omskape den til redskap for forvaltningen av den samfunnsmessige verdiskapningen.

Anarkismens utvikling

Anarkismen utviklet seg så i flere retninger. Ytterpunktene var den revolusjonære anarkismen som gjennom teorien om handlingens propaganda la grunnlaget for politiske mord som middel i den revolusjonære kampen 

I motsetning til den terroristiske anarkisme trådte den kooperative anarkisme, utviklet blant annet av Pjotr Kropotkin. Den forkastet individuell bruk av vold og ville bygge opp samfunnene som frie føderasjoner av små produsent- og forbrukergrupper hvor både produksjonsmidler og forbruksgjenstander var felleseie. 

Som politisk bevegelse spilte anarkismen en rolle vesentlig i Spania og Latin-Amerika. Også utenfor disse lands grenser hadde anarkismen før krigen, innflytelse på utformingen av syndikalismen og sosialismen. Anarkismen slo aldri helt igjennom, men har hatt betydning for utviklingen av den moderne sosialismen og kommunismen.

Lære mer om politikk?